En dame med lavt stoffskifte på juleferie i Las Vegas

Yup, du leste riktig. I år ble det juleferie i Las Vegas. La meg fortelle deg hvordan jeg havnet her og hvordan jeg takler livet på reise.

Hvis du spør meg hva min drømmejul er, så vil jeg svare det dette: "I snøen på hytta på fjellet". Ingen over, ingen ved siden.

Så hva i all verden gjør jeg midt i en ørken i USA? I en by som forbindes med gambling, marijuana og festing?

Svaret er ganske enkelt - svogeren min bor her, og i år feirer vi jul med han. Det er faktisk ikke noe mer hokus pokus enn det.

Og jeg må nok være ærlig å innrømme at Las Vegas egentlig er en ganske fin by. Du har liksom The Strip - som er en eeevig lang gate med SVÆRE hoteller og kasinoer. Og der er det kaos. ALT for mye som skjer for høysensitive meg. Men vi tilbringer ikke så mye tid der. Las Vegas har tross alt mange flere gater, og når du kommer deg bort fra The Strip så er det egentlig ganske rolig og avslappet.

Du har for eksempel The Arts District som har masse kule kafèer, småbutikker og yogastudio. Du finner golfbaner og fjell der du kan gå fine dagsturer.

Golfbanen er nok et av de stedene jeg trives aller best. Bare natur og stillhet så langt øyne og ører rekker. En skikkelig avslappende oase bare et lite steinkast fra alt som heter travelt byliv.

En ting jeg elsker å gjøre i USA er å gå i matbutikkene. Det er en helt annen liga enn hva vi holder på med i Norge. Du får for eksempel tak i villfanget laks (som er rett ved siden av - og er billigere - enn den norske oppdrettslaksen), utvalget av økologisk kjøtt er kjempestort og i grøntavdelingen er nesten ingenting pakket inn i plast. Misforstå meg rett - du finner mye drittmat også i butikkhyllene, men utvalget av skikkelig mat er generelt mye større enn i Norge og jeg synes det er mye enklere å kjøpe bra mat i USA enn hjemme.

Nå er jeg ganske heldig, fordi vi bor hjemme hos noen og har tilgang på kjøkken. Jeg kjøper en del mat og lager selv. Men "spise ute"- og "take away"-kulturen står allikevel temmelig sterkt i USA, så det blir allikevel ganske mange måltider på restaurant. Og da gjelder det å holde tunga rett i munnen.

 Basically ikke en plastpose i sikte.

En ting jeg som ernæringsterapeut er veldig opptatt av er at byggeklossene kroppen (og stoffskiftet) trenger for å fungere kommer gjennom maten vi spiser. For meg er det viktig at alle måltider jeg spiser skal inneholde næringsstoffer jeg trenger og holde blodsukkeret mitt stabilt. Det kan være ekstra utfordrende når det er snakk om å spise på restaurant.

Men heldigvis har jeg en enkel huskeregel som hjelper meg: 

Alle måltider jeg spiser skal være SfPK-måltider. Samme om det er noe jeg lager hjemme eller om jeg spiser ute. SfPK står for Sunt fett, Protein og Karbohydrat med lav GI. Så lenge måltidet består av disse tre går det kjempefint. Og etter jeg begynte å bruke den huskeregelen har stresset mitt rundt mat på reise mer eller mindre forsvunnet helt. Plutselig er det enkelt å ta gode matvalg - til og med på restaurant.

Å ta gode matvalg på reise trenger ikke være vanskelig.

Så det var litt om hva jeg gjør i USA og de to viktigste tingene jeg gjør når jeg er ute på reise: Sørge for å spise skikkelig mat og komme meg bort fra fjas og mas slik at stresshormonene ikke konstant er i taket.

Håper du nyter romjulen!

Hilsen Marita

Ernæringsterapeut med fokus på lavt stoffskifte 🦋

PS: For deg som vurderer å bli med i Stoffskifteklubben får du akkurat nå (og frem til 5. januar 2025) med en gratis guide når du melder deg inn: "Slik velger du SfPK-mat på reise".