Det ingen forteller deg om vektnedgang

Jeg husker det som om det var i går. Jeg var ute for å handle meg nye klær. Det måtte jeg nesten. Jeg hadde gått ned så mye i vekt at alle klærne mine bare hang og slang på meg. Det føltes litt ut som å vasse rundt pakket inn i et dynetrekk.

Økonomien min var ikke på det beste, så jeg gikk på en av billigkjedene. En av dem med litt ungdommelige klær, for jeg følte meg i grunnen ganske hip og fresh.

Det var så mange nydelige klær i butikken. Jeg innså plutselig hvor lenge det var siden sist jeg hadde kjøpt meg nye klær. En aktivitet jeg i årevis hadde prøvd å unngå. Det er veldig deprimerende når du må ut og kjøpe nye klær bare fordi klærne du har er blitt for små.  Å gå inn i butikken med en klump i magen. "Håper virkelig de har en størrelse som passer meg". Finne frem noen klær som ser formløse nok ut, automatisk grave seg ned til den aller største størrelsen helt nederst i haugen. På vei inn til prøverommet kikker jeg meg litt rundt og håper at ingen skal se meg. Tenke "fytti, så feit hun der er da. Hun kommer aldri til å passe inn i de der". Lettelsen når jeg klarte å komme meg inn i klærne jeg hadde tatt med i prøverommet. "Puh, det finnes fremdeles klær jeg kan få på meg". Å prøve å ikke se for mye i speilet mens jeg er der inne. Altså, jeg har ikke mange gode minner fra det å måtte handle nye klær.

Men nå skulle jeg altså i butikken og handle meg nye klær fordi alt jeg hadde var blitt for stort. En ny følelse jeg aldri hadde kjent på før. En spennende følelse. Og som sagt, jeg følte meg ganske fresh. Jeg hadde fått så mye energi og livsglede med på kjøpet når jeg hadde gått ned i vekt.

Jeg plukket med meg et par kjoler jeg ville prøve. Usikker på hvilken størrelse jeg var dristet jeg med til å ta med to størrelser mindre enn jeg hadde brukt før inn i prøverommet.

Jeg var spent da jeg gikk mot prøverommet. Kjente litt på den gamle klumpen som pleide å dukke opp. Inni prøverommet fikk jeg sjokk. Jeg hadde tatt på meg en kjole i to nummer mindre enn før. Den hang og slang på meg. Den var alt for stor. Jeg begynte å gråte. Jeg kan faktisk ikke beskrive følelsen jeg fikk. Det var en slags blanding av lettelse, glede, "jeg kan ikke tro det" og "er dette virkelig meg?". Meg som alltid har måttet handle inn den største størrelsen. 

Jeg sto der og gråt. Det var helt ubeskrivelig. Jeg kommer aldri til å glemme den følelsen. Det var helt fantastisk. Og så totalt uventet. Jeg ville jo bare ned i vekt. Jeg ville bli tynn. Slik at andre skulle se på meg som et suksessfullt menneske.

Ingen hadde fortalt meg om alt som kom med på kjøpet når du går ned i vekt. Energien, selvfølelsen, selvtilliten. Å kunne gå opp en trapp uten å bli svett og andpusten. Livsgleden.

Jeg gikk ut av prøverommet, hentet meg enda en størrelse mindre. Prøvde den på og den satt som et skudd. Behagelig, ikke for trang, ikke for stor. Jeg betalte og gikk ut av butikken med et stort smil om munnen. 

Du lurer kanskje på hvorfor jeg forteller deg denne historien? Det er på ingen måte for å "gni" inn at "se på meg, jeg klarte det". Er jeg stolt over å ha fått det til? Klart det! Og det er lov å være stolt.

Men det har ikke vært en dans på roser. Det har ikke vært rett frem som om jeg kjørte på autobahn i Tyskland. Vektreisen min kan mer sammenlignes med den smaleste og mest svingete veien opp en bratt fjellside. Det har vært oppturer og det har vært nedturer. To skritt frem, ett tilbake. Jeg har prøvd og feilet og funnet frem til slutt.

Og den aller viktigste lærdommen jeg tar med meg er hvor mye tarmhelse har å si for vektnedgang. Forskere har funnet ut at hele 70-80% av immunforsvaret er avhengig av en god tarmhelse. Men visste du at en dårlig tarmhelse også kan gjøre at du ikke går ned i vekt?

Jeg har laget en gratis videoserie til deg som gir deg de første og viktigste stegene du må ta for å få en bedre fordøyelse og en bedre tarmhelse og dermed også kickstarte din vektnedgang.

Trykk her for å bli med da vel!

Klem fra Marita 💕